mandag 24. oktober 2011

Turneliv med Jan Eggum

Jan Eggum har holdt på lenge. Vært på mange turneer, er vant til å sove på hotell enten alene eller sammen med band og er sprek enda. Og han har ikke tenkt å gi seg enda.

En artikkel av Inger Fossli

Alle vet at turneer er en stor del av alle artisters liv. De reiser rundt i landet eller verden for å vise frem seg selv og musikken sin til alle som digger dem. For noen av dem er dét det morsomste ved å være musiker, for andre er det noe som må til for å selge plater. Bergenseren Jan Eggum har turnert både alene, med Gitarkameratene og andre. Sammen med Gitarkameratene var han med på å skape en av nittitallets store suksesser og alene er han en legende. Han har gitt ut 21 soloalbum og mange flere sammen med andre, blant annet tre stykker (Gitarkameratene, Typisk Norsk og Kanon) sammen med Gitarkameratene. Det første albumet hans, ”Jan Eggum”, kom ut i 1975. Han har fått spellemannsprisen for albumet ”Heksedans” og flere av platene hans har solgt til gullplaten og andre priser og utmerkelser. 
Bare i år har han laget musikk til tre cd-er; trilogien Kjærlighet & Ærlighet. Den siste kommer ut tidlig i desember. Han er kjent for sine triste, dype tekster og sin tørre humor. Og til tross for sine 60 år åttende desember, er han ikke det minste gammel. Han er like sprek som alltid. Platene har gitt ham suksess på suksess, men hva syns den store melankolikeren om turnelivet generelt? Er det gøy, spennende, eller rett og slett kjedelig?

Hvor mange turneer har du vært på? (ca)
Jeg har vært på to-tre turneer i året siden 1973 så det blir ca 100 turneer det. Men jeg spiller mest enkelt-konserter , en eller to eller tre, og det kaller jeg ikke turne. Den største turneen min hvert år er Sommerturneen, det er alltid minst 30 konserter mellom 1. juni og 1. september.

Hva går turnelivet ut på?
Turne: Inn i bil i Oslo (turne-buss hvis jeg har med et helt orkester), kjøre til spillested, rigge opp og sjekke at alt er på stell på Konsertstedet, sjekke inn på hotellet, sjekke internett/mail/facebook, spise en bedre middag, forberede seg backstage de siste 20 minuttene, eventuelt skifte til Konsert-antrekk, gå på scenen, gjøre en bra konsert (helst), komme backstage svett og fornøyd, skifte, dra på hotellet eller en sen middag eller et sent nachspiel eller høre på en annen artist på natten hvis det er festival, komme til hotellet, kanskje ringe hjem, sjekke internett/mail/facebook, sove, stå opp, pakke, spise frokost i frokostsalen, sjekke internett/mail/facebook, gjøre avtaler på iphone, inn i turnebuss eller egen bil/leiebil, og så begynner du fra toppen her: kjøre til spillested..... osv

Er det morsomst å være på turne alene eller sammen med andre?
Jeg liker meg faktisk best alene på turne, jeg blir lettere kjent med andre, jeg bestemmer selv hvem og hvor og hva, jeg kan pleie kjentfolk på de forskjellige spillestedene, jeg slipper å ha ansvar for et helt orkesters ve og vel, jeg kan være usosial hvis jeg vil, jeg kan delta i lokale arrangementer uten å sjekke med bandet, jeg kan være "cowboy på by’n" og henge 20 minutter i en bar og så gå videre, jeg kan eventuelt plugge inn og spille på 5 minutters varsel/forberedelse og slipper å rigge opp til masse folk og lang lydprøve. I det hele tatt, morsomst alene.

Hva er den beste turneen du har vært på?
Gitarkameratene på turne i 1990/91 var veldig moro, og kjempesuksess og fulle hus og vi gledet oss til hver konsert (konsertsaler over hele landet).

Hva er det lengste du har reist på turne?
Tidlig på syttitallet, ca 1973-1976 var jeg ofte på turneer som varte i 5-6 uker. tror den ene, våren 1975 varte 6 uker.

Og til slutt, anbefaler du det?
Det er moro å dra på turne, anbefales til dem som orker lange reisedager og nye steder hver dag, men da må man faktisk LIKE det, det gjør jeg.

Har du planer om å pensjonere deg i nærmeste fremtid?
Skal vel hvile litegrann etter 60årsdagen min i Grieghallen 10. desember. Men så e det på an igjen.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar