onsdag 9. november 2011

Ut av bulimi helvete

Spiseforstyrrelser er en psykisk lidelse. Det er et stort problem for mange tenåringer og unge damer. Spiseforstyrrelser er mye mer enn bare mat spising, det er et symptom på underliggende problemer som liten selvtillit, følelser utover kroppen generelt og egne tanker. 

En artikkel av Malin Cecilie Johnsen

De som lider av spiseforstyrrelser føler mye skam, de har vansker for å unne seg ting. Det er vanelig og føle selvforakt og personene som lider av spiseforstyrrelser er svært selvdestruktive mennesker.

Jeg har vært i samtale med en som tidligere har slitt med bulimi og helsesøster fra Arendal VGS.

Jeg møtte Lena (det er et kallenavn etter som hun vil være anonym) på en cafe i Arendal. Lena ser ut som en helt vanlig, pen jente. Hun bærer ingen preg av å ha slitt med spise forstyrrelser i lang tid der hun sitter.

Du slet med bulimi i lang tid under videregående, hvordan startet det?  
Det var som en trend i klassen jeg gikk, hvor et stort antall av jentene kastet opp maten etter å ha spist. Jeg har alltid vært opptatt av vekt selv om jeg ikke kan kategorisere meg som en stor jente. Det ble fort at man kom inn i en ond sirkel av noe som ikke føltes så seriøst i starten. Lena tar en slurk av kaffen, det er synlig at hun føler seg ukomfortabel med temaet. Hun fortsetter likevel å fortelle at det var en veldig hard tid for henne. Hun hadde store problemer med selvtilliten og skam følelsen var fryktelig stor. Dårlig samvittighet er også en følelse Lena forteller hun ofte hadde. Hun følte seg fryktelig ovenfor familien og prøvde å skjule det hun gjorde så mye hun kunne. 

Hvordan oppfattet du en vanlig dag på denne tiden?
En vanlig dag var utrolig varierende. Det var dager jeg kunne klare meg helt fint, også var det dager ting gikk totalt ut av kontroll. Mat vanene mine var helt ville. Jeg kunne kjøpe en 3 liten med iskrem og en stor pose smågodt å sluke det for så å spy det opp igjen. Jeg måtte skjule for venner og familie at jeg kastet maten opp, jeg hadde forskjellige tiltak for dette. Etter familien forsto at jeg slet med bulimi ble det gjort flere tiltak fra både deres side og min. Jeg måtte blant annet til psykolog. Lena stopper opp litt, hun puster tungt og stirrer tomt ut av vinduet. Det er ikke så lett å snakke om, sier hun til slutt, det var en tid med mye vonde tanker og følelser. Jeg måtte gjennom en lang prosess for å komme meg ut av bulimi helvete. Jeg vil aldri oppleve slike dager igjen. Jeg var heldig som kom ut av det på den tiden jeg gjorde.

Hvordan kom du ut av spiseforstyrrelsen?
Det tok tid, men jeg fikk mye hjelp og støtte av familie, venner, skole og psykolog. Jeg kom ut av det i rett tid, så har ikke fått de store plagene som etter følging av spiseforstyrrelsen. Tennene mine er blitt svekket, det oppstår fortere hull etter som jeg har slitt bort mye emalje. Med riktig stell av dem i ettertid har det også gått bra.

Har du problemer med vekt og dietter den dag i dag? 
Jeg har litt problemer med vekten min enda. Jeg kan fort gå opp og ned på vekt skalaen, selv når det står på få kilo blir jeg veldig stresset. Selv om det er et stress moment om kiloene raser på har jeg et mye mer avslappet forhold til dette nå.

Preger det hverdagen din nå på noe vis og hvordan er matvanene dine? 
 Jeg tenker vel som de fleste andre jenter når det kommer til mat. Jeg får veldig dårlig samvittighet av å spise sjokolade og godteri. Jeg prøver å holde et variert kosthold og balansere det med trening.

Samtale med helsesøster
Dette intervjuet ble tatt med helsesøster Siri.. Fra Arendal videregående skole. Siri har tatt en tilleggs udannelse innenfor spiseforstyrrelser. Kropp og selvfølelse utdanning.

Du har jobbet flere år sammen med ungdommer i en veldig sårbar alder, får du mange henvendelser fra ungdommer som sliter med vekt problemer? 
Det er sjeldent eleven kommer å spør meg om vekt.

Hva er de mest vanlige problemene du får spørsmål om? 
Ting hjemme, forhold mellom venner, kjærester, spise problem, men det mest vanlige er at eleven kommer på vegene av andre. Det vanligste er at elever forteller om spiseforstyrrelsene når de har klart å komme ut av dem. De som har spiseforstyrrelser vil som regel ikke innrømme at de har det. Det er mange som også kommer til meg med angst, tristhet mot depresjon. Det er noe som kan utvikle spiseproblemer.

Hvordan behandling anbefaler du til de som kommer til deg? 
Kommer an på hva de kommer med, jeg kan hjelpe dem med lettere spiseproblemer. Er det store problemer hendvendviser jeg til fast legen som kan vise videre. Barnefamilie tjenesten er også noe som kan kontaktes om problemene ligger til familien. De har mer utdanning til det med psykisk helse. Jeg samarbeider også med lærerne. Det er mange som har problemer med konsentrasjon. Samarbeider støtte senteret for seksuelle overgrep, krisesenteret og foreldre.

Jobber dere i helsetjenesten om noe felles for å forbygge spiseforstyrrelser i skolen? 
Har ikke noe undervisning, VIP opplegg. VIP er et opplegg hvor de tar opp forskjellige psykiske sykdommer og spise forstyrrelser. Det er blitt frarådet å gå mer inne på området. Det blir dessuten tatt opp i flere fag som psykologi, sosialkunnskap,

Tips fra helsesøster er at ungdommene er oppmerksomme på hverandre, tar kontakt med noen. Søke hjelp tidlig for dem som er rundt.

Rengjøringspersonalet

Rengjøringspersonalet som holder skolene rene og forhindrer sykdommer

En artikkel av Henrik Johan Terjesen


Hva er Renhold?
Renhold er forebyggende helsearbeid og har direkte betydning for helsen. Nye undersøkelser har skapt en høyere bevissthet om sammenhengen mellom kvaliteten på renhold og slimhinneirritasjon, astma og allergi. Hensikten med renhold er å fjerne smuss og forurensninger fra inne - miljøet. Dette er ikke bare av estetiske grunner, men også for å unngå kontakt med, og innånding av, irriterende bakterier, sporer og støv. Det er ikke bare hvor ofte og hvor grundig renholdet utføres som er av betydning. Valg av kjemikalier, metoder og utstyr spiller også i stor grad inn på hvor effektivt renholdet er.

Hvorfor er det så viktig og ha renholdspersonal på skolene?
- For det første så kunne det ikke vært undervisning på skolene om det ikke hadde vært renslig der, vaskepersonalet er faktisk de som på en måte holder skolene i gang!

- Om det ikke hadde vært renslig på skolene ville det fort blitt sykdom, urenslighet er farlig!


Folk Burde lære seg å verdsette vaskehjelperne mer!
Vaskedamene er liksom bare der. Et lite antall selv på større bedrifter. Store arealer skal rengjøres, og det er til tider veldig belastende arbeid med store skadepotensialer. Renholdsyrke er og blir i alles øyne et lavstatusyrke. Lavest på lønnsstigen, lite omtalt og verdsatt. Kan vi være med å snu dette?

Verdsetter vi egentlig disse sliterne nok? Hvor lenge hadde vi klart oss uten rengjøring av våre arbeidsplasser? Jeg tror neppe noen hadde stoppet sitt arbeid om jeg hadde uteblitt noen dager eller uker, men vaskehjelperne utgjør en så viktig del av våre hjem og arbeidsplasser at vi burde alle være med på å øke den status disse utgjør!

Hvem vil tråkke i søppel og masse skit, ikke mange!

Heldigvis er det eksempler på bedrifter som vet å verdsette sine ansatte uansett hvilken jobb de utfører – skulle bare mangle forresten.

Det å komme på jobb i et rent miljø er så viktig, og hadde man visst hvilket slit det ligger i en vaskejobb, ville man rost de som gjør jobben.

De er verdt en lønn på høyde med enhver godt lønnet ansatt i bedriften.

Hva kan bli gjort for å øke statusen til vaskepersonalet?

- Gi dem høyere lønn

- Gi dem mer respekt

- Takke dem for at vi ikke ligger hjemme med 40 i feber!


Intervju med en som jobber som vaskedame på Arendal Videregående skole:
Jeg spurte henne først om hva ho syntes om jobben?

- Jeg stortrives som vaskehjelp, det er noe jeg har holdt på med hele livet og det vil jeg også gjøre!

Med tanke på alt det arbeidet du gjør, er du fornøyd med lønna?

- Nei, det er jeg ikke… Jeg skulle veldig gjerne sett at vi i renholdspersonalet blir mer verdsatt, men vi jobber med saken

Blir du aldri lei av å rydde opp i vår søppel og vår skit?

- Om man tenker sånn kunne jeg aldri hatt denne jobben, om alle hadde tenkt sånn hadde det ikke vært noen vaskehjelpere! Men jeg må innrømme at noen ganger kan det bli litt mye (fnis)

Hender det noen ganger at elever eller lærere sier takk for det dere gjør?

- Det har vel faktisk skjedd et par ganger, men det er veldig sjeldent, skulle veldig gjerne fått noen fine tilbakemeldinger noen ganger :-) 

Takk for din tid og takk for fine svar!



Kilder: http://teresehafstad.blogspot.com/2010_08_01_archive.html

http://static.universitas.no/bilder/2005/28/28-vaskedamer-3-CE.jpg