Alkoholmisbruk i hjemmet

I Norge drikker en nordmann i gjennomsnitt 6 liter ren alkohol i året. Halvparten er øl, og de siste 10 årene har forbruket av vin nesten fordoblet seg. Mesteparten av volden i Norge skjer i beruset tilstand og om lag 400 mennesker dør hvert år som direkte følge av alkohol. Dette er i samfunnet, men hva med små, uskyldige barn som har foreldre som misbruker alkohol – hvordan er deres hverdag?

En artikkel av Cecilie Skeimo Sparsås, skeimo_cecilie@hotmail.com

Mange barn i Norge opplever alkoholmisbruk i hjemmet, og for noen er dette mer påvirkende enn hva de er klar over. Det kan gå ut over skoleprestasjonen, sosiale forhold og deres egne tilværelse. De siste ti årene har alkoholmisbruken blitt større, og økt med 33 %, ifølge Statistisk sentralbyrå, det vil si at flere er blitt rammet, og flere barn er utsatt for foreldresvikt. Dette er ikke bare skadelig for barnet, men også familien rundt, kollegaer, venner og ikke minst samfunnet – i 2004 kostet det Norge over 18 milliarder kroner. Hovedgrunnen var redusert arbeidskapasitet og mye sykefravær.

Alkohol utgjør halvparten av all vold i Norge 

Alkoholmisbruk er mennesker som drikker alkohol (øl, vin, sprit, brennevin etc.) unormalt ofte og mye, og kan føre til helseskader og forhold til medmennesker. Dette vil påføre skader til eventuelle barn og de vil kunne føle brutte løfter, lojalitetsforvirring og isolasjon fra familie og andre. Barn vil være rammet og det ha konsekvenser som atferdsavvik, angst, tretthet, rastløshet og mestringsproblemer.

De fleste som startet å misbruke alkoholen er arbeidsledige eller ”drikker bort smerten”, altså de har enten opplevd noe vondt eller sliter med sykdom eller tap. Alkoholen vil, ifølge dem, gjøre smertene bedre og det vil gjøre de friske. Andre starter fordi de er egoistiske og tenker ikke på forholdene rundt seg, men på seg selv. Noen er også blitt avhengige, og klarer ikke å slutte med å drikke. Den rammede kan ha begynt med en uskyldig drink som har videreført til flere og flere.

Heldigvis finnes det hjelp å få. Barn kan snakke med helsesøster på skolen, PP-tjensten, skolepsykolog, fastlege eller ringe helsetelefonen. Mange opplever at det er vanskelig å søke hjelp, og det er ofte mennesker rundt dem som observerer forandringer og søker hjelp for dem. I spesielle forhold kan også barnevernet kontaktes.

Mange barn blir ofte sjenerte og snakker mindre
og mindre om hvordan de har det.

Om du eller noen du kjenner tror at du er avhengig av alkohol eller vil vite mer om det, kan du spørre spørsmål på nettsiden www.helsenorge.no som er den offentlige helseportalen. Der kan du kontakte ulike organisasjoner i helsesektoren ved å enten ringe +4781020050 eller sende brev eller mail. Du kan lese om ulike sykdommer, symptomer og helse generelt. Temaer som alkohol, psykisk helse, avhengighet og misbruk er sentralt. For ungdommer kan nettsiden www.ung.no hjelpe. Der kan det stilles spørsmål, og lese om hvorfor noen drikker, hva og hvem som påvirkes, effekter og virkninger av alkohol på kroppen og mer. Omtrent halvparten av ungdom i Norge i alderen 15-16 år har vært beruset en eller flere ganger, og gjennom gjentatte undersøkelser vises det at 8 av 10 ungdommer sier de ikke har lov til å drikke av foreldrene. Har ikke foreldres meninger noe å si? Mange mener de utsettes for press, og at de ”må” innta alkohol. Kan dette ha sammenheng med foreldres forhold til alkohol? På www.ung.no kan du også lese om ungdommer som skriver sine historier om foreldre som drikker og blir et svekket forbilde og mister kontroll.  Her kan du lese råd om hvordan du skal takle hverdagen litt bedre.

Et anonymt barn, nå voksen, som har opplevd alkoholmisbruk i hjemmet sier at det var en tøff periode, og merket endringer i tilværelsen, både hos vedkommende, søsken og foreldre. – Jeg opplevde at jeg sperret inne følelsene mine og ville ikke snakke med noen rundt meg, og på skolen merket vennene mine at jeg forandret meg fra uke til uke.  Senere trakk vedkommende seg lenger vekk fra vennene sine også, og følte en blanding av svik og uærlighet. Foreldrene var sjeldnere hjemme og endte med at barna måtte klare seg selv i en alder av 12 og 14. Noen måneder senere begynte barnet å kontakte helsesøsteren på skolen og åpnet seg etter omkring ett års stillhet. Følelsene og tankene kom ut. – Jeg følte en lettelse inni meg etter hver gang vi snakket sammen.

Misbruket til foreldrene ble etter hvert større problemer og barna ble overtatt til barnevernet. Der var de resten av oppveksten og barndommen. Den dag i dag, 12 år senere, er foreldrene blitt nesten rusfrie, men har relativt liten kontakt med begge barna. Vedkommende intervjuer har selv klart å fullføre en grei utdanning og lever henholdsvis et bra liv, men den tidligere opplevelsen med all alkoholdet i hjemmet er fremdels et stort arr i sjelen. Vedkommendes forhold selv til alkohol er sterkt og har ikke rørt en eneste flaske eller i det hele tatt smakt. Konsekvensene har gjort et hardt inntrykk og vil gjøre alt for å unngå samme feilen som foreldrene.