Skilsmissebarn sin synsvinkel

Skilsmisse vil si at et ekteskap blir oppløst. Dette skjer ofte etter en separasjon, men kan også skje på andre måter. Hvert eneste år gifter rundt 22.000 par seg rundt om i Norge, og rundt 11.000 av disse ender i skilsmisse. Det er mer vanlig og skille seg nå, enn det var før. I rundt 56 % av skilsmissene, er barn under 18 år involvert. Hvordan tar egentlig barn en skilsmisse, og kan det gjøre noe med livet deres senere i livet?

En artikkel av Anja Bjornes Larsen

Forskjellige måter å reagere på

Det er forskjellig hvordan barn takler en skilsmisse. Enkelte barn blir nesten glade for at foreldrene skiller, andre tar det forferdlig tungt, og føler at jorden nesten skal gå under for dem.
Noen av de gangene det kan være en lettelse for barna, er hvis foreldrene krangler mye slik at barna hører det. Dette kan være tungt å høre på, i hvert fall om kranglinga er om barna. Det er viktig at foreldrene greier å være venner igjennom en skilsmisse, og ikke si stygge ting om motparten mellom linjene eller direkte til barnet. Det er viktig at barnet ikke føler at det befinner seg i en krigssone. Det vil gjøre det lettere for dem om mor og far er venner gjennom bruddet.

Enkelte barn kan føle at den egentlige skilsmissen kommer først når foreldrene finner seg nye partnere. Barna må få tid til å sørge, og anledning til å forberede seg på å skulle få en ny familie. Så til respekt for barnet, må foreldrene vente med å danne en ny familie, til barnet er klar for dette. Barn har faktisk ofre gjenforeningsprosjekter når det gjelder foreldrene flere år etter samlivsbruddet. Barna kan bli sinte eller provoserte over at de ikke lyktes med å føre foreldrene sammen igjen, så det er viktig og ikke gi barna falske forhåpninger om dette.

En annen ting som er viktig for at barna skal ta det lettest mulig, er at foreldrene tar seg tid til å snakke med barna både under og etter en skilsmisse. Foreldre må for guds skyld ikke prøve å skjule for barna at de skal skilles. For det blir ikke lett for barnet om det tror at familien er lykkelig, og ingenting er galt, og foreldrene plutselig skal gå fra hverandre uten noen forvarsel. Da kommer det som er sjokk.
Det er også viktig at foreldrene presiserer for barnet at det ikke er dem sin skyld at foreldrene skal skille lag.

Sliter i ettertid

Det er en del barn som sliter i ettertid av en skilsmisse. De kan få både tilpassningsproblemer og adferdsproblemer. Disse problemene hos barn som opplever skilsmisse, skjer hvis det er mye krangling under bruddet. Det hender også at foreldrene bruker barna som et våpen. Da kan det være at barna prøver å megle, sture vekk fra situasjonen eller gjøre seg selv som en slags syndebukk.

Intervju med et skilsmissebarn

Hva tenker du om at foreldrene dine er skilt?

Jeg syns egentlig at det er en lettelse når mine foreldre er skilt. Dette grunnet at det var mye krangling i forholdet. Det var både slitsomt og tungt å høre på. Det er aldri noe greit og høre på, noe jeg tror alle skjønner. Jeg syns jo selvfølgelig at det er trist, fordi alle vil jo leve i en familie der alle er sammen. Det var tungt i begynnelsen, men dette gikk over når jeg fikk tenkt i gjennom det. Noe jeg også tenkte mye på i begynnelsen, var hvem av de som egentlig ville skilles, og grunnen til at de ville.

Har det påvirket hverdagen din, å være skilsmissebarn?

Ja, det har det. I begynnelsen var det å snakke om foreldre et sårt tema. Jeg trakk meg også litt tilbake i begynnelsen, fordi jeg var lei meg. Men dette har gått gradvis bedre. Det påvirker også hverdagen min med tanke på at jeg bor to forskjellige steder. Så det er ikke alltid jeg kan være med kompisene mine etter skolen, fordi jeg må til mamma som bor et stykke unna.


Hva tenker du om spesielle anledninger igjennom året?

Det er ikke bestandig like greit, i hvert fall ikke rundt høytider og ferier. Fordi uansett hvor mye frem og tilbake jeg tenker, ender jeg alltid opp på at jeg har lyst til å være sammen med hele familien under spesielle anledninger. Å slippe å føle at man må velge mellom dem hadde vært en lettelse, å slippe og føle at uansett hva man velger å gjøre, så sårer man en av dem.