Skole og utdanning

I Norge har alle retten på 13 års skolegang.Disse 13 årene på kommunal skole skal være gratis for alle elever, slik at det er en mulighet for alle med eller uten penger.  Det finnes store spørsmål rundt selve skoleutdanningen, som fks. begynner barn for tidlig, eller for sent på skolen? Er lærerne godt nok utdannet? osv.  Skole har forandret seg på de siste 30 årene, og forandrer seg stadig. Det blir mye mer stoff å lære, samtidig som det blir mer avansert. Bedrifter og jobber har større krav på forskjellige utdanninger, slik at nå er det vanskeligere å få seg jobb uten en god skolegang og utdanning.

En artikkel av Christine Simonsen

Barn begynner på skolen det året de fyller 6 år. De begynner da i 1. klasse på barneskolen, blir kjent med andre og får nye venner. Dette er en begynnelse på selve utdanningen. I 1.klasse og frem til 4.klasse læres det grunnleggende kunnskaper som pluss, minus, noen engelske ord, lese, skrive og oppførsel. Dette er ting som går igjen hele livet. For at barna skal bli kjent, og få disse grunnleggende kunnskapene er 6 år en grei start å begynne, mener de fleste.

4-7 er masse nytt kunnskap om religion, historie, matteformler, norsk og engelsk grammatikk. Dette er en begynnelse til videre utdanning i ungdomsskolen. I barneskole er det ikke karakterer, men smil og kommentarer. De blir også testet i nasjonale prøver. 

8-10 er de samme fagene som fra barneskolen, men nå blir elevene vurdert med karakterene 1-6. Dette blir da en faglig fordypning i de forskjellige fagene.  Når man begynner i 8 velger man et språk fag som er enten tysk, spansk eller fransk. Eller engelsk eller norsk fordypning. På ungdomsskolen blir man lært til å bli litt mer selvstendige til videre utdannelse. I ungdomsskole perioden blir en del elever lei av skole.

Når elever blir lei av skole er videregående en god mulighet til å komme seg videre via yrkesfaglige skoler. Her er det mindre teori, skolearbeid, og de jobber gjerne praksis. 1 året er det ikke så mye praksis som de neste årene, men fortsatt ikke likt som ungdomsskole ”stresset”. Dessuten får de mulighet til å bli utdannet til det man vil, og få fagbrev.

Andre som liker skole, eller er usikre på hva de vil bli tar gjerne studiespesialiserings veien på 3 år. Her er 1 året mye nytt og det er en del selvstudie. 2 og 3 året velger de selv 3 programfag som er av interesse.  Yrkesfaglig går ut som lærling eller et år påbygg, mens studiespesialisering går flere år på skole hvor de blir det de vil.

Lærere blir ofte diskutert i skolesammenheng. Er det læreren, eller elevenes feil at eleven får dårlige karakterer? Selvfølgelig er det forskjell på lærere, noen er bra utdannet og andre er kanskje ikke utdannet i det faget de underviser. Nå til dags er det mangel på godt utdannede lærere. Politikere bør satse mer på å gjøre det attraktivt å utdanne seg til lærer. Dette er en link hvor en fortvilet mor har betalt over 50 000 kroner på at sønnen skal lære å lese: http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=10098373

 – Dette problemet er faktisk ikke bare denne mammaen som sliter med. 

Intervju: Kristina Øvertun er en 17 år gammel jente som har gått 2 år helse og sosial,
hun går nå siste året på påbygg.

Hvordan trives du på skolen?
- Jeg trives godt på skolen. Jeg har vært heldig og har kommet i en klasse med veldig godt miljø. Vi motiverer hverandre, og hjelper gjerne klassekameratene våre til å få et bedre resultat. Vi har mye pensum vi skal gjennom i år, så man må virkelig følge med om man vil ha gode karakterer. Men igjen, er miljøet i klassen veldig bra, så vi hjelper hverandre gjennom stoffet!

Syntes du det er vanskelig med så mye pensum?
- Det er jo selvfølgelig vanskelig, og mye å lære på en gang, men jeg visste jo det når jeg søkte på dette året. Jeg var forberedt på et hardt år, og det tror jeg er viktig om du skal klare å gjennomføre.

Hva syntes du om lærerne i norske skoler?

- Jeg har vært veldig heldig med lærere opp igjennom skoleårene. De fleste har klart å motivere til læring, og har variert undervisning på en måte som har gjort det mer spennende å lære. Det er først nå i de siste åra ”dårlige” lærere har blitt et problem, altså på videregående skole. Når vi har kommet så langt, føler de fleste seg ganske voksne, og mange lærere har en tendens til å behandle oss som barn. Dette kan være veldig frustrerende, siden vi gjerne vil være med å bestemme undervisningen selv. Norsk skole trenger med elevmedvirkning når det gjelder hvordan pensum skal bli lagt frem.

Er det noe som kunne vært gjort for å forbedre dårlige karakterer?
- Jeg tror karakterer kunne blitt forbedret ved bedre undervisning. Mye av pensumet er veldig kjedelig, og utfordringen til lærerne er da å legge det frem på en interessant måte, så elevene får lyst til å lære. Mye stoff er vanskelig, for de som kanskje sliter litt på skolen, og det er ofte lettere å la hver, en å mase om å få god nok hjelp. Dette fører nok til dårlige karakterer.

Hva syntes du om karaktersystemet? Er det urettferdig eller rettferdig?
- Det tror jeg kommer veldig an på fra skole til skole, og jeg tror det har mye med undervisning å gjøre.  Hvis undervisningen ligger på et så høyt nivå at de dårligste i klassen ikke klarer å følge med, vil jeg si at det blir urettferdig å gi de flinkeste gode karakterer. Mange ungdommer i dag er svake teoretisk, og undervisning må tilrettelegges etter elevens behov. På en annen side, er det vanskelig å skille dem som ikke får det til, og dem som rett og slett ikke gidder. Så jeg tror du kan si at systemet er både urettferdig og rettferdig, men det kommer veldig an på hvilken situasjon det er snakk om.

Er du fornøyd med valg av yrkesfaglig og deretter påbygg?
- For meg var dette et godt valg, men for mange er det nok kanskje vanskelig å gå fra yrkesfaglig til påbygg. Yrkesfaglige er et år med mye praksis, og ikke veldig tungt stoff. Det er en veldig stor forskjell å gå fra et praktisk fag, til et så teoretisk fag som påbygg er. Men som sagt, for meg funket dette veldig bra, fordi jeg hadde to år på helse og sosial som hjalp meg å finne ut av hva jeg ville. Jeg vil jobbe innenfor helsevesenet, jeg trenger bare litt høyere utdanning for å få den stillingen jeg vil, derfor valgte jeg påbygg.

Har du noen tips til elever som ønsker å gå påbygg?
- Det beste tipset jeg har er å være forberedt på et tungt år! Hvis du går inn for å seile gjennom påbygg, vil jeg tro du mest sannsynlig stryker. Du må være innstilt på å jobbe hardt! Det er også veldig god motivasjon om du har et klart mål å jobbe mot. Hvis du vet du må ha påbygg for å få den utdanningen du virkelig vil ha, blir det ikke så vanskelig å fullføre!

Stor Takk til Kristina som stilte til intervju.

Min konklusjon: Jeg mener at skole er et topp sted å være, både for læringen og sosialt. 6 år er en bra alder å begynne skolen, samtidig som klassenivåene er godt lagt opp. Av og til syntes jeg lærere forlanger for mye av eleven slik at det å bli lei av skolen, skjer ganske fort. Ungdomsskolen er et slit både med tverrfaglig prosjektarbeid og prøver. Alt går i ett hele veien. Videregående har for mye nytt og uinteressant stoff i 1 klasse. Etter min mening bør dette endres, men kommer nok ikke til å skje. Kvaliteten på lærerne varierer, men de bør hvertfall ha interesse for faget de underviser i, de bør kunne lære bort og ha et godt samarbeid med elevene. For all del, det er ikke bare en lærer sin feil at eleven ikke får til ting, eleven har selv et ansvar for å lære. Men  alt i alt, skole er en bra ting og jeg er glad vi har den muligheten her i Norge. Til tross for en slitsom ungdomsskole og hard begynnelse på studiespesialisering håper jeg det er verdt det når jeg blir eldre og skal ut i jobb.